Tilgjengelighetsdirektivet: gjelder det nettbutikken din?

Tilgjengelighetsdirektivet har fått mye omtale, og mange nettbutikkeiere har fått inntrykk av at det allerede gjelder i Norge. Det gjør det ikke. Samtidig gjelder det norske kravet om universell utforming av nettsider fullt ut i dag. Her er hva direktivet er, hvor det står i Norge, hvem det treffer, og hva en liten nettbutikk bør gjøre nå.

Tilgjengelighetsdirektivet, på engelsk European Accessibility Act (EAA), er direktiv (EU) 2019/882. Det ble vedtatt 17. april 2019 og skal gi personer med funksjonsnedsettelse likeverdig tilgang til en rekke produkter og tjenester. Målet er også å erstatte ulike nasjonale regler med felles krav i hele EU.

Direktivet stiller krav til produkter som datamaskiner, mobiltelefoner, betalingsterminaler og lesebrett, og til tjenester som banktjenester, e-bøker og netthandel. Kravene gjelder produkter og tjenester som tilbys forbrukere i EU etter 28. juni 2025.

Direktivet er merket som EØS-relevant, men det er ikke tatt inn i EØS-avtalen. Hos EFTA står det fortsatt som «under scrutiny for incorporation», altså under vurdering. Uutilsynet skriver at gjennomføringen i Norge, Island og Liechtenstein er forsinket, og Bufdir har omtalt at det fortsatt er uklart når direktivet blir norsk rett.

I høringen fra 2021 foreslo Kultur- og likestillingsdepartementet å gjennomføre direktivet med forskrifter til likestillings- og diskrimineringsloven, blant annet en ny forskrift om universell utforming av produkter og tjenester. Digitaliseringsdirektoratet var foreslått som tilsyn. Forslaget er ikke vedtatt, og det endelige regelverket kan bli annerledes. Følg med på Uutilsynets side om fremtidige krav for siste status.

Direktivet gjelder bare de tjenestene som er listet opp i artikkel 2:

• elektroniske kommunikasjonstjenester
• tjenester som gir tilgang til audiovisuelle medietjenester
• deler av persontransport med fly, buss, tog og båt, som nettsider, apper, elektroniske billetter og sanntidsinformasjon
• banktjenester til forbrukere
• e-bøker og programvare for å lese dem
• e-handelstjenester

E-handel er definert som tjenester som ytes på avstand, via nettsider og mobile tjenester, elektronisk og på individuell forespørsel fra en forbruker med sikte på å inngå en forbrukeravtale. Det betyr at en vanlig nettbutikk som selger til privatpersoner, er omfattet. En ren bedrift-til-bedrift-butikk faller utenfor denne delen av direktivet.

Legg også merke til hva som ikke står på listen. En vanlig bedriftsnettside som presenterer en frisør, en rørlegger eller et regnskapskontor, er ikke en e-handelstjeneste. Den er uansett omfattet av de norske kravene om universell utforming av nettsider, som gjelder allerede i dag.

Direktivet har et viktig unntak i artikkel 4 nummer 5: mikrobedrifter som tilbyr tjenester, er unntatt fra tilgjengelighetskravene og pliktene som følger med dem. En mikrobedrift er i direktivet definert slik:

De fleste små norske nettbutikker er derfor unntatt fra kravene til selve nettbutikken. I den norske høringen fra 2021 var unntaket for mikrobedrifter som tilbyr tjenester, videreført.

To forbehold er verdt å kjenne til. Unntaket gjelder tjenesten, altså nettbutikken. Selger du produkter som selv er omfattet av direktivet, som datamaskiner, mobiltelefoner eller lesebrett, har direktivet egne regler for produktene. Og vokser du forbi grensene, faller unntaket bort.

Selve kravene står i direktivets vedlegg I og handler om at tjenesten skal kunne oppfattes, betjenes, forstås og brukes robust, også med hjelpemidler. For nettbutikker betyr det blant annet at produktinformasjon, handlekurv, kasse, betaling og innlogging må fungere med tastatur og skjermleser.

Den europeiske standarden EN 301 549 brukes som målestokk. Dagens versjon bygger for nettsider på WCAG 2.1 nivå AA. Ifølge Norsk Elektroteknisk Komite er en ny versjon som bygger på WCAG 2.2, ventet vedtatt i løpet av 2026.

I tillegg kommer en informasjonsplikt. Etter artikkel 13 skal tjenesteytere som er omfattet, lage informasjon om hvordan tjenesten oppfyller tilgjengelighetskravene, etter vedlegg V, og gjøre den tilgjengelig for publikum, for eksempel i de alminnelige vilkårene. Direktivet har også et unntak for uforholdsmessig byrde, som skal vurderes etter kriteriene i vedlegg VI.

Her gjelder direktivet allerede, fordi kravene følger landet du selger til. Bufdir peker på at norske virksomheter som selger varer og tjenester i EU, må følge gjeldende rett i landene de opererer i. Retter nettbutikken din seg mot forbrukere i for eksempel Sverige eller Danmark, med levering dit, priser i deres valuta eller tekster på deres språk, bør du regne med at de nasjonale reglene der gjelder for deg.

Mikrobedriftsunntaket gjelder også i EU-landene, så en liten butikk er normalt unntatt der også. Er du større, bør du få kravene i det aktuelle landet avklart, gjerne med en advokat som kjenner reglene der.

Selv om du er unntatt fra direktivet, er du ikke unntatt fra de norske kravene. En nettbutikk er en nettløsning rettet mot kunder, og den må i dag oppfylle 35 krav fra WCAG 2.0. Dette er en fornuftig rekkefølge:

1. Sjekk om du er mikrobedrift. Tell ansatte og se på omsetning eller balanse mot grensene over.
2. Oppfyll dagens norske krav. Gå gjennom selvtesten i artikkelen om krav til universell utforming: tastatur, zoom, kontrast, bilder og skjema.
3. Test kjøpsreisen, ikke bare forsiden. Legg en vare i handlekurven og gå helt til betaling med bare tastatur. Feil i kassen koster både salg og tilgjengelighet.
4. Sikt mot WCAG 2.1 nivå AA når du bygger nytt eller bytter tema. Da er du godt forberedt uansett hvordan det norske regelverket blir.
5. Unngå tekst i bilder på bannere og produktbilder med viktig informasjon. Skriv pris, størrelser og vilkår som ekte tekst.
6. Hold øye med status. Når direktivet blir tatt inn i EØS-avtalen, kommer det en norsk forskrift med dato. Da er det tid for en ny gjennomgang.

Ofte stilte spørsmål

Når gjelder tilgjengelighetsdirektivet i Norge?

Det er ikke bestemt. Per september 2026 er direktivet ikke tatt inn i EØS-avtalen, og det finnes ingen norsk lov, forskrift eller dato. I EU har kravene gjeldt siden 28. juni 2025.

Gjelder EAA for små nettbutikker?

Mikrobedrifter som tilbyr tjenester, er unntatt. Det gjelder bedrifter med færre enn 10 ansatte og en årlig omsetning eller balansesum på høyst 2 millioner euro. De fleste små nettbutikker er derfor unntatt fra direktivets krav, men ikke fra de norske kravene om universell utforming.

Hva er forskjellen på EAA og dagens norske krav?

De norske kravene gjelder alle private nettløsninger rettet mot brukere og viser til WCAG 2.0, i alt 35 krav. EAA gjelder bestemte produkter og tjenester, blant annet netthandel til forbrukere, bygger på standarden EN 301 549 og har i tillegg en informasjonsplikt.

Må norske nettbutikker som selger til Sverige følge EAA?

Retter du deg mot forbrukere i et EU-land, gjelder som hovedregel de nasjonale reglene der. Er du mikrobedrift, er du normalt unntatt også i EU. Større bedrifter bør få kravene i landet avklart.

Gjelder direktivet salg til bedrifter?

E-handel er i direktivet definert som tjenester som tilbys en forbruker med sikte på en forbrukeravtale. En ren bedrift-til-bedrift-nettbutikk faller derfor utenfor denne delen av direktivet.

Les også

Universell utforming: krav til nettsiden Nettbutikk på Shopify Trenger nettsiden cookie-banner? Vipps i Shopify

Dette er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. Status er sjekket mot EFTA, Uutilsynet, regjeringen.no og direktivteksten i september 2026. Regelverket er i endring, så sjekk siste status før du tar beslutninger.