Universell utforming: krav til bedriftens nettside

Mange små bedrifter tror universell utforming bare gjelder kommuner og store selskaper. Det stemmer ikke. Kravet har gjeldt nye private nettløsninger siden 2014, og eksisterende løsninger skulle være universelt utformet innen 1. januar 2021.

Her går vi gjennom hva regelverket faktisk krever av en privat bedrift, hva som ikke gjelder deg, hvordan tilsynet foregår, og hvordan du tester din egen nettside på et kvarter.

Plikten står i likestillings- og diskrimineringsloven § 18. Offentlige og private virksomheter har plikt til universell utforming av «hovedløsninger for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) rettet mot eller stilt til rådighet for bruker», slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan brukes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.

I praksis betyr det nettsiden, nettbutikken, bookingløsningen og appen kundene dine bruker. Det spiller ingen rolle om du driver et enkeltpersonforetak eller et stort AS. Uutilsynet skriver at både private og offentlige virksomheter, lag og organisasjoner må følge regelverket. Systemer som bare brukes internt av ansatte, er ikke omfattet av forskriften.

De detaljerte kravene står i forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Den trådte i kraft 1. juli 2013. Nye løsninger skulle følge kravene senest 12 måneder etter det, og eksisterende løsninger innen 1. januar 2021. Det finnes altså ingen overgangsperiode igjen.

For private virksomheter viser forskriften til WCAG 2.0 nivå A og AA, med unntak for tre suksesskriterier. Det gir 35 krav. WCAG er den internasjonale standarden for tilgjengelig innhold på nett, og kravene handler om at innholdet skal være mulig å oppfatte, betjene, forstå og bruke med ulike hjelpemidler.

De tre kravene private slipper, gjelder alle lyd og video:

• 1.2.3 og 1.2.5: synstolking eller tekstalternativ som beskriver det som skjer i en forhåndsinnspilt video.
• 1.2.4: teksting av direktesendt video.

Legg merke til hva som ikke er unntatt: teksting av forhåndsinnspilt video med tale (krav 1.2.2) gjelder fortsatt. Har du en presentasjonsvideo på forsiden der noen snakker, skal den ha teksting.

Offentlig sektor har strengere krav, og forskjellen forvirrer mange:

Kravet om tilgjengelighetserklæring gjelder altså bare offentlige virksomheter. En privat bedrift kan gjerne skrive en frivillig, men det er ikke påkrevd. Antallet krav er hentet fra Uutilsynets oversikt over WCAG-standarden.

Tilsynet for universell utforming av ikt (Uutilsynet) er en del av Digitaliseringsdirektoratet. Det velger ut virksomheter, nettsteder og apper for kontroll etter en totalvurdering. Prosessen er beskrevet på Uutilsynets side om tilsyn:

1. Varsel. Virksomheten varsles minst 14 dager før nettstedet eller appen testes.
2. Foreløpig rapport. Du får se resultatene og kan kommentere dem.
3. Endelig rapport og pålegg. Bruddene som er funnet, følger med et vedtak om pålegg om retting.
4. Frist. Virksomheten har åtte uker på seg til å rette bruddene.
5. Tvangsmulkt. Viser virksomheten ikke vilje til å rette feilene, er tvangsmulkt (dagbøter) aktuelt.

Poenget er ikke at du skal frykte et brev fra tilsynet. Poenget er at kravet gjelder hele tiden, ikke bare når noen sjekker. Og en nettside som er vanskelig å bruke for noen, taper de kundene uansett.

Loven har et unntak: plikten gjelder ikke hvis den medfører en uforholdsmessig stor byrde for virksomheten. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på

• effekten av å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse
• virksomhetens karakter
• kostnadene ved tilretteleggingen
• virksomhetens størrelse og ressurser

Unntaket er ment for spesielle tilfeller, ikke som en generell fritakelse for små bedrifter. For en ny nettside er det vanskelig å argumentere for at god kontrast, ekte tekst og skjema med etiketter er en stor byrde, fordi det stort sett koster lite når det er med fra start. Det er ombygging av en ferdig løsning som kan bli dyrt.

Forskriften ble sist endret i 2023, og den krever fortsatt WCAG 2.0 for private virksomheter. Det som kommer, er EUs tilgjengelighetsdirektiv (EAA), som stiller krav til blant annet nettbutikker og banktjenester. Det har gjeldt i EU siden 28. juni 2025, men er ikke tatt inn i norsk rett ennå. Vi har skrevet en egen gjennomgang av tilgjengelighetsdirektivet og hva det betyr for nettbutikker.

Samtidig oppdateres den europeiske standarden EN 301 549. Ifølge Norsk Elektroteknisk Komite er det ventet at en ny versjon som bygger på WCAG 2.2, blir vedtatt i løpet av 2026. Bygger du ny nettside nå, er det lurt å sikte mot WCAG 2.1 nivå AA. Da har du gode marginer når kravene skjerpes.

Du trenger ikke være utvikler for å finne de største problemene. Sett av et kvarter, åpne forsiden og kontaktsiden, og gå gjennom listen. Numrene i parentes er WCAG-kravene testen dekker.

1. Bare tastatur. Legg bort musa. Bruk Tab, Shift+Tab og Enter. Kommer du til alle lenker, knapper og skjemafelt? Ser du hele tiden hvor du er? Kommer du deg ut av menyer og vinduer igjen? (2.1.1, 2.1.2, 2.4.7)
2. Zoom til 200 %. Trykk Ctrl og + til nettleseren viser 200 %. Teksten skal fortsatt kunne leses, og ingenting skal forsvinne eller legge seg oppå hverandre. (1.4.4)
3. Kontrast. Vanlig tekst skal ha kontrast på minst 4,5:1 mot bakgrunnen, stor tekst minst 3:1. Mål tekstfarge og knappefarge i WebAIMs kontrastsjekker. (1.4.3)
4. Bilder. Bilder som formidler noe, skal ha en alternativ tekst som sier det samme. Rene pyntebilder skal ha tom alt-tekst, så skjermlesere hopper over dem. (1.1.1)
5. Skjema. Hvert felt skal ha en synlig etikett, ikke bare grå hjelpetekst inne i feltet. Send inn skjemaet tomt: forteller feilmeldingen hva som er galt? (1.3.1, 3.3.1, 3.3.2)
6. Overskrifter og lenker. Siden skal ha en tydelig hovedoverskrift og logiske underoverskrifter. Lenketekster som «klikk her» og «les mer» sier ingenting når de leses opp alene. (1.3.1, 2.4.4, 2.4.6)
7. Språk. Koden skal oppgi at siden er på norsk, for eksempel lang="nb". Ellers kan skjermlesere lese opp teksten med engelsk uttale. (3.1.1)
8. Video. Har videoer med tale teksting? (1.2.2)
9. Bevegelse. Innhold som beveger seg automatisk i mer enn fem sekunder, som karuseller og rullende tekst, skal kunne pauses, stoppes eller skjules. (2.2.2)
10. Tidsgrenser. Hvis noe går ut på tid, for eksempel en reservasjon, må brukeren kunne få mer tid. (2.2.1)

Etter den manuelle runden kan du kjøre et automatisk verktøy. WAVE fra WebAIM markerer feil direkte på siden, utvidelsen axe DevTools gjør det samme i nettleseren, og Lighthouse ligger innebygd i Chrome under utviklerverktøyene. Husk at automatiske verktøy bare finner en del av feilene. Tastaturtesten og en vurdering av tekst og bilder må et menneske gjøre. Uutilsynet har også en egen veiledning for å sjekke nettstedet ditt selv.

De samme problemene går igjen på mange bedriftssider, og de fleste er enkle å rette:

• Tekst i bilder. Tilbud, åpningstider eller menyer lagt inn som bilde kan ikke leses av skjermlesere, blir uskarpe ved zoom og finnes ikke av Google. Skriv teksten som ekte tekst. (1.4.5)
• PDF-menyer. En skannet PDF er tung å åpne på mobil og ofte helt uleselig for skjermlesere. Legg menyen og prislisten rett på nettsiden.
• Knapper med lav kontrast. Hvit tekst på lys gul eller lysegrå tekst på hvit bakgrunn ser elegant ut, men mange klarer ikke å lese den.
• Cookie-bannere som stenger tastaturet ute. Et banner som ikke kan lukkes med tastatur, eller som ikke tar imot fokus, stopper hele besøket. Les mer om hva et lovlig cookie-banner må ha.
• Ikonknapper uten navn. Menyknappen og ikonene for Facebook og Instagram trenger en tekst som skjermleseren kan lese opp.
• Karuseller som går av seg selv. De er vanskelige å lese for alle og må uansett kunne stoppes.

Mange av de samme grepene gjør også siden bedre på mobil og raskere å bruke for alle. Se gjerne vår sjekkliste for en mobilvennlig nettside.

Ofte stilte spørsmål

Gjelder universell utforming for små bedrifter og enkeltpersonforetak?

Ja. Plikten i likestillings- og diskrimineringsloven § 18 gjelder offentlige og private virksomheter uavhengig av størrelse, for løsninger som er rettet mot brukere. Størrelse og ressurser teller bare i vurderingen av om noe er en uforholdsmessig stor byrde.

Må private bedrifter ha tilgjengelighetserklæring?

Nei. Kravet om å publisere tilgjengelighetserklæring gjelder offentlig sektor. En privat bedrift kan publisere en frivillig, men det er ikke påkrevd.

Hvilken WCAG-versjon gjelder for private nettsider?

Private virksomheter skal følge WCAG 2.0 nivå A og AA, unntatt kravene 1.2.3, 1.2.4 og 1.2.5 om synstolking og direkteteksting. Det gir 35 krav. Offentlig sektor følger WCAG 2.1 gjennom standarden EN 301 549.

Hva skjer hvis nettsiden ikke er universelt utformet?

Uutilsynet kan føre tilsyn, gi pålegg om retting med en frist på åtte uker og ilegge tvangsmulkt hvis virksomheten ikke viser vilje til å rette feilene.

Holder det å installere en tilgjengelighetsplugin?

Et verktøy som legger en meny oppå siden, endrer ikke innholdet og koden under. Kravene i WCAG handler om selve siden: kontrast, tastaturstøtte, tekstalternativ og skjema. En plugin kan ikke erstatte at dette er riktig bygget.

Gjelder kravene også for nettbutikker?

Ja. En nettbutikk er en nettløsning rettet mot kunder og omfattes av de samme 35 kravene. Når EUs tilgjengelighetsdirektiv blir norsk rett, kommer det i tillegg egne krav til netthandel.

Les også

Tilgjengelighetsdirektivet og nettbutikker Trenger nettsiden cookie-banner? Hvorfor mobilvennlig nettside er kritisk Support og drift av nettside

Dette er generell informasjon om regelverket, ikke juridisk rådgivning. Kravene er sjekket mot Lovdata og Uutilsynet i september 2026. Er du usikker på hva som gjelder for din løsning, kontakt Uutilsynet eller en advokat.