1 628 bedrifter uten fungerende nettside

Mange tror at alle bedrifter har en nettside i 2026. Tallene våre viser noe annet. Vi kartla fire bransjer der kundene ofte finner bedriften via Google og mobilen, og telte hvor mange som ikke har en egen side som faktisk fungerer.

Vi gjorde kartleggingen for å finne bedrifter som kan ha nytte av en nettside. Her deler vi de samlede tallene. Vi publiserer ingen navn og ingen kontaktopplysninger.

Tabellen viser hvor mange aktive enheter som er registrert med bransjens næringskoder i de fem kommunene, og hvor mange vi fant i drift uten fungerende nettside. «Høy sikkerhet» er de vi kontrollerte med fullt søk. Resten passerte de enkle kontrollene, men ble ikke søkt opp fullt ut.

Regnet som andel av de registrerte enhetene blir det omtrent 25 % for frisør, skjønnhet og velvære, 17 % for spisesteder, 12 % for bilforhandlere og 20 % for treningssentre. Teller vi bare funnene med høy sikkerhet, blir tallene 8 %, 9 %, 12 % og 19 %.

For bilforhandlere og treningssentre er nesten alle funnene fullt kontrollert, så der er tallene solide. For frisører og spisesteder ligger den riktige andelen et sted mellom de to tallene.

Summert over alle fire bransjer fordeler funnene seg slik:

Forskjellene mellom kommunene er små når vi tar hensyn til usikkerheten. Jevnaker har så få enheter at prosenttall der sier lite.

Webtoget holder til i Hønefoss, så vi ser litt nærmere på Ringerike. I de fire bransjene fant vi 59 bedrifter i drift uten fungerende nettside, fordelt på 25 innen frisør, skjønnhet og velvære, 17 spisesteder, 15 bilforhandlere og 2 treningssentre.

For bilforhandlerne er 14 av 15 funn fullt kontrollert. Det betyr at rundt hver sjuende registrerte bilforhandler i Ringerike (15 av 105) ikke hadde en egen side som virket da vi sjekket.

174 av de 1 628 bedriftene hadde faktisk et domene. Men det viste en parkeringsside, en feilmelding, en tom plassholder eller ingenting i det hele tatt. Det er omtrent hver tiende.

Det er det mest konkrete funnet i undersøkelsen, fordi hvert slikt domene ble åpnet og sjekket. Det er også det enkleste å rette opp. Ofte har abonnementet på webhotellet eller nettsidebyggeren gått ut, mens domenet fortsatt er betalt.

966 av de 1 628 bedriftene er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Registreringsplikten slår inn når avgiftspliktig omsetning passerer 50 000 kroner i løpet av tolv måneder, ifølge Skatteetaten.

Det betyr at mange av bedriftene uten nettside har ordinær drift og omsetning. Tallet sier ikke noe om de øvrige, fordi noen tjenester er unntatt fra merverdiavgift, og fordi små bedrifter under grensen ikke skal registreres.

I kartleggingen regnet vi bare en egen, fungerende nettside som «nettside». En Facebook-side, en Instagram-profil, en side på Foodora, Wolt eller FINN, eller en oppføring i en katalog alene ble ikke regnet med. Var bedriften del av en kjede med en fungerende side for stedet, telte vi det som at bedriften har nettside.

Mange av bedriftene i tallene er nok godt synlige på sosiale medier eller på plattformer. Vi har ikke målt det. Poenget er at de ikke eier en egen adresse på nett som de selv styrer.

Vil du vite hva en enkel bedriftsnettside bør inneholde, har vi skrevet om det i 10 ting en god bedriftsnettside må ha. Og en gratis Google-bedriftsprofil med riktig adresse er et godt sted å begynne uansett.

Kartleggingen ble gjort 26. og 27. juli 2026. Antall registrerte enheter ble hentet fra Enhetsregisteret 24. september 2026.

1. Utvalg. Vi hentet aktive enheter fra Enhetsregisteret med disse næringskodene (SSBs standard for næringsgruppering): 96.210, 96.220 og 96.230 (frisør, skjønnhetspleie, dagspa), 56.110 og 56.120 (restauranter, takeaway og mobile serveringssteder), 93.130 (treningssentre) og koder for salg av motorvogner (bilforhandlere). Kommunene var Oslo, Bærum, Asker, Ringerike og Jevnaker.
2. Rensing. Vi fjernet enheter som var konkurs, under avvikling eller tvangsavvikling, og enheter der registrert aktivitet ikke beskrev faktisk drift i bransjen, for eksempel rene holdingselskaper. Vi beholdt bare bedrifter med offentlig e-post eller telefonnummer.
3. Registrerte nettsider. Hvert domene som sto oppført i registeret, ble åpnet og klassifisert som fungerende, ødelagt, parkert eller plattformside.
4. Søk. For resten sjekket vi e-postdomener og mulige domenenavn, og deretter søk på navn, sted og kontaktinformasjon. Mulige treff ble sammenlignet med organisasjonsnummer, adresse og telefon, så en side med samme navn som tilhørte en annen bedrift ikke ble regnet med.
5. Sikkerhet. «Høy sikkerhet» betyr at hele søket ble gjort. «Middels» betyr at de enkle kontrollene ikke fant noen nettside, men at det fulle søket ikke ble kjørt. Det gjelder 643 av funnene innen frisør, skjønnhet og velvære og 252 av spisestedene.

Begrensninger. Antall registrerte enheter omfatter også enheter som ikke er i ordinær drift, mens funnene bare omfatter bedrifter i drift med offentlig kontaktinformasjon. Registertallene er filtrert på kommune for forretnings- eller postadresse. Prosentene er derfor grove anslag, ikke presise andeler. Tallene gjelder fire bransjer i fem kommuner og kan ikke overføres til hele landet. Nettsider kommer og går, så tallene beskriver situasjonen da vi sjekket.

Hva betyr tallene for deg som driver en liten bedrift?

Mange kunder søker opp bedriften før de ringer, bestiller bord eller tar turen innom. Uten en egen side er det Google, Facebook eller en plattform som bestemmer hva de ser. Det trenger ikke være dyrt eller stort å rette opp:

• Sørg for at Google-bedriftsprofilen har riktig adresse, åpningstider og telefonnummer.
• Har du et domene som ikke virker, få det til å vise noe nyttig, eller si det opp.
• En enkel side med hva du tilbyr, hvor du er og hvordan man tar kontakt, holder for de fleste. Se hva en enkel bedriftsnettside koster hos oss.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange bedrifter i Norge har ikke nettside?

Det finnes ikke et sikkert tall for hele landet. Vår kartlegging dekker fire bransjer i fem kommuner. Der fant vi 1 628 bedrifter i drift uten fungerende nettside, som grovt tilsvarer hver femte registrerte enhet i de bransjene, med stor usikkerhet for frisører og spisesteder.

Teller en Facebook-side som nettside i undersøkelsen?

Nei. Bare en egen, fungerende nettside ble regnet som nettside. Facebook, Instagram, Foodora, Wolt, FINN og katalogoppføringer alene telte ikke. En fungerende side hos en kjede eller et morselskap telte som nettside.

Hvordan ble tallene hentet?

Vi hentet aktive enheter fra Enhetsregisteret med bransjenes næringskoder, fjernet konkurser og enheter uten reell drift, sjekket registrerte domener og søkte opp resten på navn, sted og kontaktinformasjon. Hele metoden står i artikkelen.

Hvorfor er tallene usikre for frisører og spisesteder?

For mange av funnene i de to bransjene ble bare de enkle kontrollene gjort, ikke det fulle søket. Derfor oppgir vi både alle funn og funnene med høy sikkerhet. Den riktige andelen ligger mellom de to.

Kan jeg få listen over bedriftene?

Nei. Vi deler bare samlede tall, aldri navn eller kontaktopplysninger.

Domenet mitt viser en parkeringsside. Hva gjør jeg?

Sjekk hvem domenet er registrert hos og om webhotellet eller nettsidebyggeren fortsatt er betalt. Ofte er det abonnementet på selve nettsiden som har gått ut, mens domenet fortsatt er ditt.

Les også

Norske bedriftsnettsider 2026: hva fungerer og hva feiler Nettside for frisør Nettside for restaurant Flytte domene uten at e-posten stopper